Hjerteløs omsorg?

omsorg uten puls

Blir litt skremt av nyheten om at teknologi og roboter skal erstatte menneskelig tilstedeværelse i ulike områder innenfor blant annet omsorg. Medisiner skal puttes i spesielle doseringsbeholdere som med en alarm varsler brukere at det er tid for å ta medisin. Roboter  skal tas i bruk for å være stand in for alvorlig syke slik at de kan "delta" og følge med på det sosiale liv uten å være tilstede selv. 

Bortsett fra teknologiske gjennombrudd og fantastiske muligheter dette gir, undrer jeg meg over hvilke konsekvenser dette kan føre til - vil menneskets basale behov for å bli sett og hørt bli tilstrekkelig ivaretatt? Vil "pulsløse" duppeditter kunne erstatte viktige menneskelige relasjonsbånd? 

Et studie i USA som foreløpig har pågått i en periode over 75 år med de samme personene, viser sålangt  - tydelig og klart at for å kjenne seg lykkelig - er det ikke penger, eiendeler eller sosial status som er suksessfaktoren. 

Ganske entydig fremkommer det i studiet at det som gjør mennesker lykkelig ....er gode relasjoner. 

De som oppgir å ha gode relasjoner, og å være endel av et sosialt velfungerende samfunn - er de som anser seg selv som lykkeligst. 

Vil vi ta til takke med omsorg uten hjerte og puls i fremtiden - isåfall...hvorfor? 

Hvilke hensikter vil legges til grunn i en slik omlegging? Er det økonomi, rasjonalisering eller menneskelige ønsker og behov? Er det slik at det ikke finnes tilstrekkelig omsorgspersonell med hjerte og puls - og dermed må teknologien overta. Kan det bli et samspill der teknologi og fysisk tilstedeværelse utfyller hverandre. 

Hvor langt og bredt skal de "hjerteløse" hjelperne få  slippes til før det dannes et samfunn fritt for menneskelig arbeidskraft - hva skal være inntektskilde for de med hjerte og puls. Vil det åpne for et stort og uendelig arbeidsmarket innenfor teknologisk utvikling og styring - for alle de fristilte

Bente