Til det motsatte er bevist

....liker de meg

Har du opplevd å få en følelse av at den du traff, snakket i tlf med eller var sammen med ikke liker deg? At de har noe imot deg og aller helst vil unngå deg? Kanskje grublet over hvorfor -  og funnet mange nok årsaker som opprettholder tanken som en "sannhet"?

Hvor kom tanken fra, hva var det som trigget den? 

Det kan ha vært feks at vedkommende ikke svarte deg, eller overhørte det du sa. Snakket i et bestemt tonefall eller avsluttet samtalen raskt og uventet.  Så på deg med et spesielt blikk eller så forbi deg. 

Hvordan kjentes det i kroppen? Ubehagelig, sårt, frykt eller kanskje som sinne

Men, sjekket følelsen sannhetsgehalten i tanken før den slapp løs feks ubehaget? Sjekket den andre mulige årsaker til at personen opptrådte som den gjorde? 

Vi kan gjøre mennesker stor urett ved å ikke gjøre det - iallefall om vi følger på med påstander om at personen er slik og sånn (basert på vår ufiltrerte tanke og følelse) til andre rundt. 

" xxxxvar fullstendig uinteressert og avvisende" - mens sannheten kan være at vedkommende stod i egne tanker om noe uheldig som var skjedd. 

" xxxxså på meg med et iskaldt blikk" - mens vedkommende ikke ante noe om hvordan øye så ut

Det er mye jobb og fryktelig slitsomt å gå rundt å gruble på at ingen liker en - og sannheten er vel at en kanskje aldri kan vite om svaret du ville fått om du spurte er sant eller ikke. 

Det kan være greit å være litt naiv og tenke at alle liker meg - inkludert meg selv. 

Det utløser sannsynligvis en mye bedre og kraftfull følelse.