Fremtid på hold

Om ikke mange dagene - setter jeg fremtiden min på "hold".

Det skal bli veldig rart, og ikke minst uvant å ikke ha fokus på fremtiden 

når dagene gryr, for så sakte å gå mot kveld igjen.

 

Å legge planer, dagdrømme, fantasere, føle spenning og bekymring er en del av det som kan gi frihetsfølelse - og noen ganger angst ved å gruble over fremtiden.

Det kan være så inderlig godt noen ganger å bare la tanker og oppmerksomhet dras inn i fremtiden - der ingenting faktisk skal utføres, men bare utfolde seg i bilder og forestillinger

 

Samtidig som det skal bli rart - skal det også være en lettelse å ta en pause fra alle tankerekker som starter med..

- hva om, hvis bare, dersom at, håper på, skulle ønske, i morgen - da.....

 

 

 

 

 

 

 

 

Facit?

Det er så lett å starte

...og, enda lettere å slutte.

 

Finnes det en like lett facit på hvordan en skal klare å opprettholde nye vaner fremfor å slutte?

 

Tror ikke det - men, kanskje noen tips til hva som kan gjøre det lettere å fortsette.

 

Først og fremst må en gjøre endringer som betyr noe for en selv, ikke følge "strømmen"  med å gjøre det disse "alle andre" har fått for seg å gjøre av endringer. 

 

Hva som gjør at dette er viktig for meg? 

 

Hva vil være annerledes når jeg gjør dette?

 

Og ikke minst:

 På en skala fra 0-10
hvor viktig er det

 - akkurat nå?

 

Når vi er sammen eller møter noen som virkelig har tatt tak i livet sitt på ene eller andre måten, blir vi gjerne øyeblikksinspirert - det vil jeg også gjøre, sånn vil jeg bli, ha det osv. Fullt og fast bestemt på å starte endringsprosessen vår går vi i gang, og lykkes - helt til vi og sansene møter noe som oppleves bedre, og vi glemmer det vi hadde startet.

 

skjedde det en endring på skalaen? Er det like viktig som før den nye "fristelsen" dukket opp?

 

Grunnarbeidet ligger i å velge rett endring til rett tid, tenker jeg. 
Og, passer det ikke akkurat nå - så må det få være greit nok det også.

 

Som Kong Harald sa når dronningen ønsket han skulle lære å snakke fransk.

"når er det for sent å lære å snakke fransk?" - "aldri", fikk han til svar.

"Vel, da venter jeg litt til " sa han og lo godt.

 

 

 

 

 

 

 

 



Til det motsatte er bevist

....liker de meg

Har du opplevd å få en følelse av at den du traff, snakket i tlf med eller var sammen med ikke liker deg? At de har noe imot deg og aller helst vil unngå deg? Kanskje grublet over hvorfor -  og funnet mange nok årsaker som opprettholder tanken som en "sannhet"?

Hvor kom tanken fra, hva var det som trigget den? 

Det kan ha vært feks at vedkommende ikke svarte deg, eller overhørte det du sa. Snakket i et bestemt tonefall eller avsluttet samtalen raskt og uventet.  Så på deg med et spesielt blikk eller så forbi deg. 

Hvordan kjentes det i kroppen? Ubehagelig, sårt, frykt eller kanskje som sinne

Men, sjekket følelsen sannhetsgehalten i tanken før den slapp løs feks ubehaget? Sjekket den andre mulige årsaker til at personen opptrådte som den gjorde? 

Vi kan gjøre mennesker stor urett ved å ikke gjøre det - iallefall om vi følger på med påstander om at personen er slik og sånn (basert på vår ufiltrerte tanke og følelse) til andre rundt. 

" xxxxvar fullstendig uinteressert og avvisende" - mens sannheten kan være at vedkommende stod i egne tanker om noe uheldig som var skjedd. 

" xxxxså på meg med et iskaldt blikk" - mens vedkommende ikke ante noe om hvordan øye så ut

Det er mye jobb og fryktelig slitsomt å gå rundt å gruble på at ingen liker en - og sannheten er vel at en kanskje aldri kan vite om svaret du ville fått om du spurte er sant eller ikke. 

Det kan være greit å være litt naiv og tenke at alle liker meg - inkludert meg selv. 

Det utløser sannsynligvis en mye bedre og kraftfull følelse. 

Si det som det er...

er første skritt til mestring - og endring

 

Overhørte en skjønn samtale mellom to små skolegutter i  9-10års alderen i dag.

 

Den ene gutten skulle være med den andre hjem, men det var bare et problem

.....han var livredd for katter.

 

Gutten som han skulle hjem til hadde nemlig katt, og jeg kunne høre den engstelige gutten først forsøkte å bortforklare at han ikke gikk inn i hagen.

Det hjalp tydeligvis ikke, for gutten som eier katten skjønte ikke at han var redd,

 og maste og maste at han måtte komme.

 

Så hører jeg plutselig han si:

 "du skjønner - jeg er redd, engstelig, nervøs eller hva man nå pleier kalle det - for katter"

 

Tonen ble brått en helt annen, og gutten som eide katten gjorde alt han kunne for å både si og gjøre alt for at gutten ikke skulle være redd lenger.

 

Han slapp å spille tøff på utsiden - og samtidig være livredd på innsiden.

 

Å eie, og ta ansvar for frykten

- er første skritt til mestring.

 

 

 

Historien får ny mening

og kan brukes som en sterk ressurs

Har du tenkt, følt eller sagt:
hvorfor meg? jeg ville vært dette foruten,

jeg er nok uten fremtid - pga min fortid.
 

Livet bringer oss godt og vondt uten å spørre om det passer først. De gode uventede hendelsene som inntreffer er det gjerne lettere å forholde seg til, mens de som ikke er ønsket - kan være en god del hardere å leve med. Det kan være egen eller andres sykdom eller skade, eller en nær relasjons meningsløse bortgang som kan sette oss helt eller delvis ut av spill på ubestemt tid.

En karriere som tar en uventet sving grunnet omstillinger eller feilskjær, samlivsbrudd, rusmisbruk eller annen kriminell handling.

 

Vi kan legge planer for dagen og livet, men gjør samtidig lurt i å trene på å møte det uforutsette.

Uansett hvor bra livet oppleves akkurat nå, skal vi øve på å akseptere at det eneste som er forutsigbart er det uforutsigbare.

Og at ingen ting er evig men alt er i endring - alltid.

 

Når vil du bruke energi på det uforutsigbare, det som kan inntreffe plutselig?

Nå eller når det skjer? Hvis nå, vet du hva du skal forberede deg på....?

 

Hvordan vil du velge å møte det uforutsette? - med hvilken holdning, åpenhet

og grad av aksept?

 

Ingen mennesker har jeg mer respekt for enn dem som har falt syv ganger, men reist seg åtte.

 

Den styrken alle disse menneskene viser - kan ikke kjøpes eller leses seg til.

Bare stegene, tårene, sorgen, tilbakestegene, mestringsfølelsen, håpet om en bedre morgendag skaper styrken og de gode resultatene.

 

Den dagen et menneske klarer å se på historien sin (fra et trygt sted, i trygge omgivelser) og oppdager at den også inneholder læring - som kan brukes som en sterk ressurs for fremtiden, er første skritt mot en ny og bedre hverdag tatt.

 

Historien er den samme - men, den har fått en ny mening.

Den kan bidra til å hjelpe en selv og ikke minst være en veiviser for andre.

 

 

 

"If you go through hell keep going"

sir Winston Churchill

 

 

 

 

 

 

SETTE HÅRETE MÅL?

Tenk stort, tenk uten begrensning, du kan klare alt du vil, 

U CAN DO IT

 

 

Selvfølgelig kan du det!

......til rett tid, .iev tter go 

Målet er på toppen og foran deg, ikke sant? 

Og, at vi ved start må se opp for å se toppen av pallen, eller? 

Hvordan vet vi at det er det? 

Kan det være at målet er feks like  til venstre for der vi er nå, rundt svingen eller kanskje tilogmed bak oss? 

Finnes det kun en strak forutbestemt retning og strak linje og vei til målet som er rett?

Det er iallefall slik de fleste illustrasjoner om mål og veien dit fremstilles for oss. 

Hvis du skal dra til et konkret sted, og ønsker å planlegge reiseruten - kan du da google og hente frem den som en annen har benyttet, om vedkommende befinner seg på motsatt kant i forhold til deg? 

Ville du ikke da først måtte finne veien fra dit du er nå til det stedet vedkommende starter.... før du tar fatt på den egentlige reiseruten? 

Det ville ta unødvendig tid og krefter, og kanskje du finner reiseruten ukomfortabel og ender med å bryte. 

For å finne den beste "reiseruten" for deg til målet - er det viktigst å finne start, 

hvor er jeg? Hvordan oppleves det å være her? Hvordan står det til med relasjonen til "jeg AS" - er "jeg" raus, tålmodig, fleksibel og ellers har gode lederegenskaper overfor teamet "jeg AS"? vil relasjonen tåle utfordringen idag? Hvordan kan relasjonen samarbeide best mulig, og spille på teamets styrker.

Hvor vil "jeg" og hva vil være annerledes ved å komme dit?

Kartlegg hvordan forholdene i startområdet er - for å legge riktig smøring og din egen rute for løpet. 

 

 kopier gjerne andres reiseruter....etter å ha sjekket innom at den passer deg og dine egne ønsker.


Bente

BLI BEST

BLI BEST!

 Hørt det før? "Bli best", "bli en ener", "bli slank på 4 uker", bli toppselger
bli bli bli.....

Hva med NÅ?

 

 

Dette er absolutt gode mål og tydelige visjoner for fremtiden - og det å ha noe å rette og strekke oss mot er viktig for å leve livet vårt til fulle - når vi lever.

 

På den andre siden vekker slike uttalelser og titler litt bekymring hos meg - for hva skaper det av tanker og følelser hos de mange som i dag ikke ser dette som en mulighet, eller har prøvd - og ikke "lykkes" i følge dem selv?

 

Må vi - være perfekt og nr 1 for å være vellykket?

 

Stadig kan vi lese og høre om barn og unge som er stresset og sliter mentalt - voksne som møter veggen og blir stresset og utbrent.

Egne/andres forventninger, hva vi tenker andre forventer av oss, tidsklemmer, teknologi osv gjør at vi skynder på oss livsstilssykdommer.

 

Beste og sikreste måten å bli stresset og utbrent på - er å overse alle kroppens signaler om at det er på tide å stoppe opp et øyeblikk og ta turen innom styrerommet der du er styreleder og den som har siste ordet i beslutninger. 
 

- hva er dette? - hvordan forholder jeg meg til det som skjer? - hvilke valg kan være nyttig å se nærmere på? Gir jeg meg selv tillatelse til å gi slipp på det jeg ikke kan gjøre noe med?

 

Mindfulness er en ypperlig måte å være i livet på - enkel, konkret og praktisk kan vi gjennom trening mestre å møte livet slik det er - tiltross for hva vi har av utfordringer.

Skynde deg langsomt ;)



Bente

 

 

 

 

 

 

 

 

 



nytt perspektiv

"don't stay in the valley"

Min læremester i mindfulness instruktørutdanning (fordypning)
- Buddhist Master, Tulku Lobsang sa: "don't stay in the valley" 

Hva mente han egentlig?

Noen ganger har vi mennesker kjørt oss fast i et tankemønster rundt en utfordring vi møter, som gjør at vi ikke ser noen utvei på situasjonen - og forblir på stedet hvil.

 "det finnes ingen utvei", "det er håpløst", "det blir aldri bedre"?

Når vi kjenner på disse håpløse tankene som igjen utløser vonde følelser kan det bety at vi har blitt "værende nede i dalen" for lenge - og mistet utsikten til det store bildet
 
Når du merker det har skjedd -> Gå opp på det høyeste punkt og "se ned på, og utover dalen i stedet".

Da vil du få tilgang til å se det store bildet, flere nyanser, nye veier og muligheter.

Voss